Veivalg 2017

DETTE ER PARTIENES OLJEPOLITIKK

Det nærmer seg stortingsvalg. Et veivalg for hvordan industrien i Norge skal utvikles. Vi har stilt partiene fem spørsmål om hvordan de vil sikre en aktiv olje- og gassnæring. Her finner du partienes svar.

Fremskrittspartiet

Det er helt avgjørende at industrien får rask, aktiv og god tilgang på nye arealer. Etter 2022 er det ingen store utbygginger igjen på norsk sokkel. Derfor haster det med å gi industrien rask og fortsatt god tilgang på nye arealer. Det er det som vil grunnlaget for å sikre fremtidig verdiskaping, sysselsetting og inntekter til velferd.

Høyre

Høyre er garantisten for stabile og forutsigbare rammevilkår for norsk olje- og gassnæring. I tillegg til Fremskrittspartiet er vi det eneste partiet som går inn for full konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I regjeringen har vi holdt et høyt tempo i utlysningen av nye, og attraktive, leteareal for olje- og gassnæringen. Vi lover også at vi ikke kommer til å gjøre endringer i andre viktige rammevilkår som leterefusjonsordningen.

Arbeiderpartiet

Ja, det viktig med tildeling av nytt leteareal. Stoltenberg-regjeringens åpning av nye områder i Barentshavet har vært det viktigste bidraget til dette i nyere tid. Arbeiderpartiet vil legge til rette for fortsatt aktivitet i oljenæringen, og at vi vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde kompetanse og sikre langsiktige investeringer. Vi vil stille strenge krav til miljø og til lokale ringvirkninger, samtidig som næringa skal få utvikle seg. Vi vil ha økt utvinning fra felt, utbygging av påviste ressurser og tildeling av nytt leteareal.

Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke åpne for olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, utenfor Senja (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) og på Møreblokkene, men vi vil sikre industrien leteareal gjennom ordinære konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Miljøpartiet de grønne

Nei. Verden har allerede funnet fem ganger mer olje, kull og gass enn klimaet på jorden tåler. Å fortsette å lete etter mer olje som skaper farlige klimaendringer vil være dypt uansvarlig. Dessuten er verden i endring nå. En rekke store og viktige land endrer sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Fornybart blir stadig mer konkurransedyktig. Å bruke milliarder av kroner på å subsidiere leting etter en vare som vil bli utkonkurrert om få år, og som ikke kan utvinnes hvis verden skal nå klimamålene, er derfor også risikabel økonomisk politikk.

Venstre

I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass oppleve endring. Vi skal leve av og med oljeindustrien en god stund til i Norge, men Venstre vil at spesielt sårbare områder skal vernes permanent. Det er derfor uaktuelt å gi petroleumsindustrien tilgang til områdene rundt Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreflaket m.fl. Venstre vil heller ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde fordi vi mener den er for dårlig utredet.

Sosialistisk venstreparti

Det er ikke sånn at leteboring sponser fremtidig velferd. Det sponser oljeindustrien og støtter opp om et kunstig høyt investeringsnivå i den norske oljesektoren, som den har vært preget av siden vi toppa produksjonen i 2004. SV har programfestet at Norge skal la olje og gass bli liggende til beste for klima og i respekt for fremtidige generasjoner. SV går mot utbygging av nye felt og nye konsesjonsrunder. Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer. SV vil derfor si nei til all ny tildeling av letearealer til oljeindustrien. Vi har også stilt som et hovedkrav for forpliktende samarbeid etter valget at sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel forblir uten petroleumsvirksomhet.

Kristelig Folkeparti

Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel er en bærebjelke i norsk økonomi. Virksomheten har gitt ringvirkninger i form av arbeidsplasser over hele landet, og den har bidratt til næringsutvikling, teknologiutvikling og samfunnsutvikling som har kommet hele landet til gode. Det kommer til å bli åpnet nye felt også i årene fremover. KrF er samtidig tydelig på at leting og utvinning på nye olje- og gassfelt, spesielt i nord, ikke skal inkludere spesielt sårbare og verdifulle områder hvor risikoen ved oljeutvinning er for stor. Derfor vil vi opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet, og i den særdeles økologisk viktige og sårbare iskantsonen. KrF ønsker for øvrig en målrettet satsing på utvinning av olje fra eksisterende felt på norsk sokkel for å sikre god og ansvarlig forvaltning av ressurser som allerede er funnet.

Fremskrittspartiet

Digitalisering og kompetanseoverføring på tvers av næringer vil kunne gi store muligheter, ikke bare for fremtidig effektivisering, men også for å kunne skape nye lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden.

Høyre

Høyre har lenge arbeidet for at norsk økonomi skal få flere ben å stå på, og fastlandsindustrien er svært viktig i den sammenheng. Vi ser allerede mange eksempler på teknologi- og kompetanseoverføring fra petroleumsindustrien til andre næringer. Høyre har programfestet at vi ønsker å utvikle en sterk norsk havklynge for å stimulere til økt samhandling og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene.

Arbeiderpartiet

Ja, det viktig med tildeling av nytt leteareal. Stoltenberg-regjeringens åpning av nye områder i Barentshavet har vært det viktigste bidraget til dette i nyere tid. Arbeiderpartiet vil legge til rette for fortsatt aktivitet i oljenæringen, og at vi vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde kompetanse og sikre langsiktige investeringer. Vi vil stille strenge krav til miljø og til lokale ringvirkninger, samtidig som næringa skal få utvikle seg. Vi vil ha økt utvinning fra felt, utbygging av påviste ressurser og tildeling av nytt leteareal.

Senterpartiet

Ja

Miljøpartiet de grønne

Ja, men ikke slik at den grønne omstillingen utsettes. Vi mener oljenæringen har enorm kompetanse som må utnyttes når Norge skal skape 150 000 nye grønne arbeidsplasser. MDG vil i stortingsperioden 2017-2021 investere minst 10 mrd. i året i grønn omstilling av oljebransjen og ny grønn verdiskaping i hele Norge. Det vil innebære tilsvarende en million til hver ny grønn arbeidsplass i form av en rekke virkemidler som for eksempel videreutdanning og nye oppstarter.

Venstre

Ja. Vi foreslo 50 mill. kroner til dette i vårt alternative statsbudsjett for 2017. Norsk markedsledelse innen olje- og energisektoren er et stort konkurransefortrinn for norsk industri. Venstre er opptatt av at denne kunnskapen kan brukes for å gjøre Norge verdensledende innenfor blant annet fornybar energi. I sammenheng med overgangen fra fossil til fornybar energi vil kunnskap og teknologi fra olje- og gass være viktige konkurransefordeler for norsk industri. Venstre støtter derfor et program for teknologioverføring som tar sikte på å bruke den kompetansen og kunnskapen som finnes i norsk olje- og gassindustri for å skape et mer mangfoldig norsk næringsliv.

Sosialistisk venstreparti

Ja, vi ønsker å bygge på kompetansen som er i petroleumsbransjen for å lykkes med omstillingen til fornybar. SV har vært pådriver for et program for teknologioverføring fra olje, tidligere kalt Transferit. SV mener at vi trenger mer statlige midler til denne typen prosjekt, ikke mindre. Vi foreslo 5 millioner til P & p i vårt alternative statsbudsjett for 2017 og vil jobbe for fortsatt støtte til prosjektet i neste års statsbudsjett om vi får et nytt flertall. SV foreslår også å vri investeringene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge fra olje til andre næringer. Vi ønsker å bruke statens eiermakt i Statoil, for å få de til å investere mer i fornybar-prosjekter. Vi har også programfestet at vi ønsker et industriprogram:
"Etablere et større nasjonalt program for avansert industriproduksjon etter modell fra Tyskland og Storbritannia, der en prioriterer sektorer der Norge har gode sjanser til å lykkes, samt aktivt overføre kompetanse og teknologi fra offshorenæringene."

Kristelig Folkeparti

Ja, teknologioverføring fra petroleumsindustrien er et konkurransefortrinn Norge ikke kan la gå fra seg. I årene som kommer vil kompetansen som er bygget opp i petroleumsnæringen bli viktig i satsingen på utvikling av nye klimavennlige energiløsninger.

Fremskrittspartiet

Norsk olje- og gassproduksjon er verdensledende når det kommer til å produsere olje og gass med lavest mulig fotavtrykk mtp co2. At industri, sammens med akademia og myndigheter jobber målrettet for å ytterligere styrke sin globale konkurransekraft støtter FrP helhjertet.

Høyre

Høyre har programfestet at vi vil utvikle et lavutslippsprogram for olje- og gassektoren i samarbeid med næringen. Gjennom ulike støtteordninger er det allerede gjennomført piloter og prosjekter på norsk sokkel som har bidratt til å senke utslippene fra olje- og gassutvinningen ytterligere.

Arbeiderpartiet

Ja, Arbeiderpartiet har allerede fått gjennomslag for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet skal utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider.

Senterpartiet

Ja

Miljøpartiet de grønne

Vi vil stille krav om elektrifisering av nye oljefelt som allerede har fått tillatelse til utbygging og som ikke kan stanses. Samtidig mener vi at elektrifisering ikke bør brukes som unnskyldning for å åpne flere nye felt. Det er viktig å huske at utslippene fra selve utvinningen bare utgjør noen få prosent av utslippene ved bruk av olje. Skal vi redusere globale utslipp tilstrekkelig bør derfor norsk oljevirksomhet fases ut fullstendig.

Venstre

Ja. Men det må skje gjennom en kombinasjon av aktivt bruk av skatte- og avgiftssystemet og andre reguleringer. På veien mot 2030 må vi ha et skatte- og avgiftssystem som sikrer at bare den olje og gass med lavest CO2-avtrykk utvinnes på norsk sokkel. Det må være mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk petroleumsnæring gjennom mer gunstige avskrivningsregler. Det må også stilles strenge miljøkrav til Plan for utbygging og drift (PUD) og nye letelisenser. Det skal stilles krav til lavutslippsteknologi tilsvarende LNG-fremdrift eller bedre for forsyningsskip og annen tonnasje som skal operere på nye felt og under leteoperasjoner. Venstre støtter tiltak som tar sikte på lavere utslipp fra norsk petroleumsindustri.

Sosialistisk venstreparti

Vi støtter innsatsen for karbonfangst og lagring. Vi har programfestet: "At Norge skal realisere CO2-fangst fra industriutslipp. Vi vil jobbe for karbonfangst på Yara Herøya, Norcem Brevik og Klemetsrud Oslo, samt klargjøre norsk sokkel for CO2-lagring" Når det gjelder oljefelt som allerede er vedtatt, støtter SV tiltak for elektrifisering med krafttilgang fra land.

Kristelig Folkeparti

Ja, dette kan være aktuelt. Det er viktig at petroleumssektoren tar sin del av ansvaret for å redusere norske klimagassutslipp. KrF mener for eksempel at kraft fra land må være hovedregelen og ikke unntaket ved nye feltutbygginger på norsk sokkel. KrF vil også bidra til et samspill mellom myndigheter og industrien for å utvikle løsninger for CO2-rensing og -lagring. Norsk industri har teknologisk og industriell kompetanse til å levere løsninger for ny fornybar energi.

Fremskrittspartiet

Vi må legge til rette for ytterligere økt satsing på fagarbeidere, realfag og høyere utdanning. Petroleumsindustrien skal være tilstede i mange generasjoner og de trenger kontinuerlig tilgang på ny kompetanse. Derfor må utdanningssektoren styrkes.

Høyre

Norge trenger ifølge SSB 90.000 fagarbeidere i 2035. Fagarbeidere vil dessuten være sentrale i perioden med omstilling av norsk økonomi vi nå står overfor. Derfor har en av Høyres og regjeringens viktigste satstinger i kunnskapspolitikken vært å gjennomføre et Yrkesfagsløft. Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet med 21 000 kr og innført en lærlingklausul for å nevne noe. I neste periode har vi sagt at vi vil fylle yrkesfag med mer relevant innhold i samarbeid med partene i arbeidslivet og ha en mer praktisk yrkesopplæring og gjøre teorien mer relevant, og åpne for mer fleksible yrkesfagløp for å gi flere veier til fagbrev – både for elever i skolen og for voksne som ikke har fullført. Sammen med partene i arbeidslivet har vi i regjering utarbeidet den første nasjonale kompetansepolitiske strategien. Vi har nedsatt et nasjonalt utvalg for kompetansebehov, sammensatt av eksperter og representanter fra arbeidslivets parter. Regjeringen har iverksatt en betydelig styrking av fagskolene for å gi arbeidslivet tilgang til mer kompetanse med høyere yrkesfaglig utdanning. Vi har også fordelt 68 mill kr i utviklingsmidler til fagskolene. Regjeringen har også gjennomført en strukturreform i høyere utdanning, blant annet for å sikre at universiteter og høyskoler kan spille en enda viktigere rolle i regional utvikling enn i dag.

Arbeiderpartiet

Ja. Den største utfordringen for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og arbeid til alle i årene framover er å sikre at vi har riktig kompetanse. Derfor går Ap til valg på en stor kompetansereform for arbeidslivet som skal gi flere i arbeid, flere som forblir i arbeid og bedre resultater i arbeidslivet. Etter valget vil vi sammen med partene utvikle «Arbeidslivets kompetanseavtale» for å styrke den enkelte arbeidstakers kunnskap og mestring, og opprette bedrifts- og arbeidsnære programmer for læring tilpasset flere virksomheter og bransjer. Slik vil vi sikre at arbeidstakere opparbeider seg rett til etter- og videreutdanning og at det arbeides langsiktig med å dekke kompetansebehovet i arbeidslivet. I tillegg har vi en offensiv satsing på flere studieplasser ved universiteter, høyskoler og fagskoler, og en satsing på yrkesfagene og mer praktisk læring. Det skal gi flere muligheter for den enkelte og for samfunnet, og er en investering i teknologiutvikling, industri og framtidens næringer.

Senterpartiet

Ja

Miljøpartiet de grønne

MDG vil sørge for en helhetlig næringsrettet utdanningsplan som gir industrien tilgang på kompetent arbeidskraft til å bidra til det grønne skiftet og omstilling fra en oljeøkonomi til bærekraftig verdiskaping i et lavutslippssamfunn.

Venstre

Venstre mener det er viktig å legge til rette for livslang læring og omstilling. Den beste måten å sørge for det er å gi arbeidstakere fleksibilitet til å ta videreutdanning, og ved å gjøre det mer lukrativt for bedrifter å sende sine ansatte på videreutdanning. Derfor går Venstre inn for at bedrifter skal kunne få skattefradrag for å sende sine ansatte på videreutdanning. Det er også viktig at arbeidssøkende får muligheten til å erverve ny kunnskap. Venstre vil derfor også gå inn for en mer fleksibel dagpengeordning som gjør det mulig å motta dagpenger mens man tar studiepoenggivende kurs.

Sosialistisk venstreparti

Vi er åpne for å støtte alle tiltak som bidrar til økt rekruttering til fornybar energiproduksjon og fastlandsindustrien. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi føre en utdanningspolitikk som legger til rette for det. Norsk Industri har for eksempel laga et ambisiøst veikart til nullutslipp i prosessindustrien innen 2050. Vi vil føre en utdanningspolitikk som kan bidra til at vi når de målene, samtidig som vi klarer å skape flere arbeidsplasser. Da trengs forsking, utvikling, ambisjoner og vilje til å bruke statlige virkemiddel i næringspolitikken. Hele næringslivet har også en skrikende mangel på IKT-kompetanse. Der vil SV ta store grep:

  • Noe av det lureste vi kan gjøre for å skape flere arbeidsplasser fremover, er å satse på IKT. Det gir kunnskap som vi trenger i hele næringslivet, og i velferdsstaten.
  • Tall fra IKT Norge fra 2016 viser at bare 1 av 10 søkere på IKT-studier kommer inn. Og ifølge samme aktør vil bare en av fire nødvendige IT-stillinger vil besatte innen 2030 om en ikke utdanner flere innenfor IKT.
  • Søkertallene til IKT fra i år viste en kraftig oppgang til IKT-studiene (økning på 31%).
  • SV hadde 1000 flere studieplasser innenfor IKT i vårt alternative statsbudsjett for 2017.
Ganske hårreisende at regjeringa lovet 500 nye studieplassar i budsjettavtalen med Krf og V for 2017, men bare leverte 140.

Kristelig Folkeparti

Det er ingen tvil om at kompetente mennesker er den viktigste ressursen vi har i samfunnet vårt, og at det derfor er viktig at vi fortsetter å investere i kunnskap, kompetanse, forskning og utvikling, også innen ulike deler av industrien. KrF har ikke drøftet en slik plan i detalj, men vi vil blant annet styrke lærlingtilskuddet og innføre en KompetanseFUNN-ordning med skattefradrag for bedrifters investeringer i medarbeidernes kompetanse som vil være viktig for tilgangen på kompetent arbeidskraft fremover. Vi trenger også flere studieplasser, og vi vil legge til rette for en fortsatt satsing på forskning, innovasjon og utvikling.

Fremskrittspartiet

Vi er garantisten for å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår. Leterefusjonsordningen ligger fast og skal IKKE rokkes ved. Vi vil gi industrien rask og høy tilgang på nye arealer. Og vil styrke petroleumsforskning.

Høyre

Ja. Høyre skal være en garantist for stabile og forutsigbare rammevilkår for petroleumsselskapene og vil ikke gjøre endringer i f.eks. leterefusjonsordningen.

Arbeiderpartiet

Ja, Arbeiderpartiet er for et stabilt og forutsigbart petroleumsskatteregime.

Senterpartiet

Senterpartiet vil beholde dagens skatteregime. Forutsigbarhet og stabile rammevilkår er svært viktig for næringen.

Miljøpartiet de grønne

Nei. Vi mener at staten i dag bærer en altfor stor risiko ved å subsidiere klimafiendtlig oljeutvinning. Derfor vil fjerne oljesubsidier som leterefusjonsordningen, friinntekten og de gunstige avskrivningsreglene. Det vi vil garantere for er imidlertid en stabil og forutsigbar omstillingspolitikk som legger til rette for grønne investeringer. Fordelene oljenæringen har i dag, og som har bidratt til å gjøre norsk oljeindustri verdensledende, må nå flyttes til andre næringer. Hvis staten bidrar med kapital og reduserer risiko for nye næringer kan vi fremme ny grønn verdiskaping som reduserer utslippene og sikrer fremtidig norsk velferd.

Venstre

Venstre er opptatt av å forminske statlig næringsstøtte i sektorer som selv kan vise til sterke resultater og mener det er viktig å gjøre endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen. Venstre mener at disse midlene i stedet bør brukes for å skape nye norske arbeidsplasser, i mer bærekraftige sektorer.

Sosialistisk venstreparti

Vi ønsker å være en garantist for at det skal lønne seg å investere i grønne arbeidsplasser, mens det skal bli stadig mer kostbart å investere i fossil energi. Vi ønsker en økt CO2-avgift, og grønne skatter og avgifter kombinert med incentiver for investeringer i fornybare løsninger.

Kristelig Folkeparti

KrF vil sikre petroleumsnæringen forutsigbare rammevilkår. Dersom det på et tidspunkt i fremtiden skal gjøres endringer her, må det utredes grundig i forkant før man eventuelt tar en beslutning. Hvis det viser seg å være aktuelt med endringer, må de i så fall innfases over tid, så selskapene kan planlegge for dem.